Case study for OBOS Living Lab

Vi har tatt utgangspunkt i tre relevante forskningsområder relatert til folkehelse og har forsøkt å oversette dem til utforming - hvordan dagslys, ensomhet og kontakt med naturlige materialer påvirker helsen.

Lysforhold i hjemmet har en betydelig innvirkning på både fysisk og mental helse, både med tanke på god belysning og tilgang til dagslys. Statistikken viser at ensomheten øker og kan ha alvorlige konsekvenser for folks helse og livskvalitet. Utforming av våre boliger spiller en viktig rolle i å adressere disse utfordringene.

Studien har forsøkt å maksimere bruk av areal mot fasade til sosiale soner, med dagslys, og legge til rette for fleksibilitet i bruk av rommene. Soverommene er plassert i det mørkeste området av planen mens rom med tilgang til fasade brukes som oppholdsrom i hele fasadebredden.

Oppholdsrommene deles i to med en fleksibel vegg. Denne sonen ligger i tilknytning til soverommene og har tilgang til åpningsbart vindu. Dette gjør at man utfra behov lukker veggen slik at dette er en del av soverommet, brukes som et arbeidsrom eller åpner veggen slik at man får størst mulig oppholdsrom.

Forslaget utfordrer dagens lovverk ved å nedprioritere kravet til dagslys på soverom ved å heller gi mer areal til oppholdsrom. Forslaget er løst innenfor oppgavens rammer med den gitte modul. Bør man få mer rom for å prioritere innenfor tekniske krav for å oppnå størst mulig bokvalitet? Et premiss for prioriteringen må i så fall være at det oppnås bedre bokvalitet enn ved å velge en standard løsning.

Studien er et konkret eksempel på mulighetsrommet som åpner seg i drøftingen av regelverket, og belyser hvordan regelverket kan mykes opp. Les om Grapes tanker om teamet i Dagens Næringsliv: Regjeringen vil endre byggekrav for å nå boligmål